Mars 2014

Tirsdag 25.mars 2014

En litt merkelig morgen, sånn rent værmessig 

Her sitter jeg klar til bytur! Først skal jeg til herlige Essens for dyprens  Huden min er nå så klar for en rens av ypperste kvalitet, at det er nesten umulig å beskrive, nesten...det er så mye rusk og rask som har samlet seg i porene, slik at huden er omtrent umulig å få til å se glødende ut  Men i dag, i dag skal det skje, og det til en meget god pris også 

Etter min velvære behandling hos Essens, er jeg klar for lunsj med ei god venninde. Det er slik at vi sjeldent tar oss tid til å møtes, men når vi gjør det er det full klaff  Knoll og Tott er stedet som besøkes i dag, da jeg må ha en liten pause fra Bardus Bistro, ellers så tror dem bare at jeg ikke har mat hjemme, og de fleste andre lunsplassene i byen burde endre meny, for man blir jo lei 

Etter en hyggelig lunsj går turen til Husfliden for henting av festdrakt  Endelig er den ferdig!!! Sølje, sko, tørkle, skjorte og sølvsnor har Mor og Far spandert, så antrekket blir komplett 

Den flotte Kalvågjakken jeg holder på med kan jeg nok ferdigstille i løpet av neste uke, mønsteret sitter i hode og fingre nå, så det går ganske fort fremover, men det skal bli et pjesk under montering 


Da gjenstår bare å ønske GOOOOOOD TIRSDAG, PASS PÅ, SNART ER DET HELG UGJEN 

Fredag, igjen :-)

Paris!!! Dit skal jeg snart 

Satt her å ventet på Fredagsgjesten, og tenkte jeg skulle skrive noen linjer mens jeg ventet, men du, nå kom hun  Så da må jeg forte meg.

Det jeg har filosofert litt over disse dagene, er at vi ofte har en hånd å holde i. Som barn holder vi ofte foreldre, og etter et lite opphold etter at man er blitt "stor", så finner man seg en kjæreste, og da holder vi igjen en hånd, til slutt som gammel, holder vi en for støtte. I sykdom holder vi for støtte. I barndom for trygghet, i ungdom for kjærlighet og i alderdom for nødvendighet.

Det har jeg tenkt på 

GOOOOOD HELG 

Mandag 10.mars 2014

Fytteminrakkernseg  For et vær  Det er nesten slik at det burde vært forbudt å gå ut i dag 

Det får meg over på "Dagens tema", jeg sitter her å tenker på alt som skjer i en slunken skrott når man blir ufør, og dermed bestemmer selv om man skal ut på en slik dag, eller ikke. Da jeg fikk brevet fra NAV om at jeg var ufør, og ikke skulle tilbake til arbeidslivet, var min første tanke at nå, nå var en lang prosess over. Den neste tanken var sorg, skikkelig sorg  Jeg har bestandig vært en streber i arbeidslivet, og trivdes best i lederstillinger, og bestandig gått for best mulig resultat i mitt arbeid. Nå skal jeg ikke mer kjenne på spenningen ved å gjyve løs på nye oppgaver, for deretter å glede meg over å nå mine mål. 
Det som skjedde deretter var aksept, at jeg måtte innse min egen begrensning, slå meg til ro med det, og fokusere på livskvalitet i min egen tilstand  Så begynte det å skje ting, dukke opp fra uventet sted....på det sosiale plan... Hvem har vel ikke tydd til å snakke om hvor man jobber, hva man jobber med, i kontakt med nye mennesker? Det er jo hakket bedre enn å snakke om været... Hva skjer da om man "Bare" er Husgudinne? Totalt uinteressant for almuen 
Så det jeg også måtte innse, var at jeg ikke lengre hadde noen serlig verdi i samfunnet, spesielt om jeg sier at jeg er Ufør, for da mener veldig mange at det er akkurat dem som betaler min "lønn"
Jeg måtte legge om min egen tanke, min måte å tenke på, om meg selv  Slitsomt  Der er jeg fortsatt, i den læreprosessen, at jeg er værdt noe, for mange 

Men, jeg må jo også nevne alle dem som støtter, forstår, og helt uten å vite det hjelper meg enormt med denne prosessen  Hele min fantastiske familie, Detektivgjengen og Husguden, og alle dem som setter pris på mitt handarbeide  Så da kan jeg fortsatt prestere, nå mål, og høste ros for mitt arbeid  
Spesielt godt er det når min Svigermor, selveste Handarbeidsoraklet, synes jeg strikker så pent og jevnt  Da innser jeg at jeg har en tradisjonsrik verdi fortsatt, jeg kan levere flott og ekte handarbeide til det ganske land, og være stolt av det. 
Så da henger jeg mine prestasjoner på den knaggen, for øyeblikket, så får man se hva fremtiden har på lur, det vet jo ingen 
GOOOOOD MANDAG, SE VERDIEN I DITT ARBEIDE, KONG SALAMO OG JØRGEN HATTEMAKER