30. nov, 2011

Skrevet av veggen på Bundingen AS

Lestebundingen

Livet e en lestebunding,
året e et omfar,
dagan e som maskelykkje;
nokka rett, og nokka vrangt.
Tida sett en plass å strikke,
smøye sine bundingstekke av et nøste, kort og langt.

Leggen e så grei å lage, går så løstig,
tråd tel tråd, hellen byr på annjer plaga,
som må løyses der og då.
Foten gjør dæ mødd og sletten-tåa blir den tøngste betten.

Nokken får så breie borde,
annjer greie sæ med grått. Nokken rakk ikkje å bli ferdig;
-tråden sletna altfør brått.
Livet e en lestebunding
som tar slutt når foten felles
-når du trøyttne, når det kveldes

Ukjent